Gå til hovedinnhold

Alle barn, barnebarn og oldebarn er blitt døpt i den samme dåpskjolen, og senere har i alt 11 av i alt 15 familiemedlemmer flyttet inn i samme borettslag.

Reportasje

Familie midt i Blinken

Alt startet med disse to: Britt Evy og Rolf Bjørnar, som ble kjærester på ungdomsskolen. I dag har paret to barn, to svigerbarn, fire barnebarn, to svigerbarnebarn, og to oldebarn. Og så har de henta inn ho Mor på 85. 11 av familiens 15 medlemmer, til sammen fem generasjoner, bor nå i samme borettslag og samme gate: Blinken.

I 1973 kommer Monica til verden, og Rolf-Bjørnar og Britt Evy blir foreldre for første gang. På bildet er Monica dåpsbarn, og på denne tiden flytter den vesle familien inn i Tyven Borettslag.

Bjørg (85) gir kjærlig tippoldebarnet Ulrik (2) en lang klem i det hun kommer opp trappen i datteren Britt Evy (63) sin bolig. Ulrik sitter på armen til mamma Stine (25), som er Bjørgs eldste oldebarn. Leiligheten er proppfull av liv og latter, og på spisestuebordet bugner et berg av nystekte vafler.

Mange å sjarmere

Ulrik har imidlertid laget seg en helt annen tradisjon når han besøker oldemor Britt Evy. Den heter is. Etter at familiens yngste har hilst på familiens eldste, vrir han seg med den største selvfølgelighet ut av mammaens favntak. Han piler lommekjent rundt alle latterkulene som sprer seg i huset, og inn på kjøkkenet. Her tar han godt tak i fryseskapdøra nederst i kombiskapet, vrir seg rundt og fyrer av nådestøtet. Bedårende, brune barneøyne blunker seg rett inn i hjertet til oldemor. Ulrik har for lengst fått erfaring med hva slags hjerteknuserangrep som funker best. Med millimeterpresisjon treffer han hennes aller ømmeste punkt. Fem minutter etterpå konverserer de to koselig og litt fortrolig sammen, mens han sitter på oldemorfanget med både dessertskålen og munnen proppfull av det beste i verden.

Laget ble etablert i 1971 og består av 52 rekkehusleiligheter. Her er både 2-, 3- og 4-roms, og alle er over flere plan. Boretts­laget er velholdt og har god økonomi. Navnet stammer fra fjellet Tyven som ligger like bak. Tyven har fått navn fordi det stjeler sol fra området rundt, men heldigvis ikke fra borettslaget – som kan kalle seg solrikt.

– Der ser du ulempen med å ha hele storfamilien som naboer. De løper fra generasjon til generasjon og får is, sukker Stine med et smil.

– Slapp av, du nøt nå godt av de godene selv! parerer bestefaren hennes, Rolf-Bjørnar (64).

– Ja, men du glemmer at mine unger har enda et slektsledd å løpe til.

– Ok, det har du rett i.

– Det blir nok enda vanskeligere den dagen de lærer å tørke seg rundt munnen mellom hver leilighet. Da blir det helt umulig å holde oversikt, flirer bestemor Rakel (43).

Vi har nådd 80-tallet. Her er ho Mor, Bjørg, på julefeiring hos familien i Blinken, og sørger for at barnebarna Monica og Rakel får seg noe godt å spise ute på ­kjøkkenet. Omsorg har hun fortsatt med, selv om jentene nå er blitt voksne. Og Bjørg er fortsatt flink til å sørge for munngodt både til barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn.

Har lært omsorg fra ho mor

Å løpe mellom leilighetene for å få tak i litt dessert eller noe annet godt å spise, blir tidlig en egen vitenskap for ungene i denne familien. Ikke bare ungene, forresten. Også de ulike hundene som tilhører familien, lærer fort at det er innbringende å sette seg på trappa til ho Mor, altså Bjørg.

– Det er ho Mor som skal ha æren for at vi har blitt slik vi har blitt i denne familien, at vi trives sånn i lag. Det er den omsorgen hun har vist for oss alle, som vi er bevisste på å ta med oss videre i egne liv, erklærer Britt-Evy, og ser kjærlig på den fine mammaen sin.

Ikke planlagt

Leiligheten som nå er proppfull av mennesker i nær familie med hverandre ligger i Blinken 44. Vi er altså i Hammerfest, i Tyven borettslag, som ligger under fjellet med samme navn. Rolf Bjørnar og Britt Evy kjøpte leiligheten her i 1991. At de 27 år senere skulle sitte her omkranset av alle sine, tok de aldri for gitt. De er takknemlige for at både tilfeldigheter og bevisste valg har ført livsløpet deres akkurat hit.

Det er litt vanskelig å få oversikt. Med de nystekte vaffelhjertene som mellomlagspapir forsøker BOLYSTs utsendte å notere ned en kortfattet oversikt over storfamilien:

Rolf Bjørnar og Britt Evy ble kjærester allerede da de var 14 og 13 år gamle, mens de gikk på Breilia ungdomsskole. Rolf Bjørnar og hans familie bodde da på ByBo, det som også omtales som «Hesteskoblokka» ved Storvannet. Britt Evy har også vokst opp ved Storvannet, men da på Nedre Rairo – i enebolig. De to blir foreldre første gang i 1973. Året etter overtar de Blinken 13 etter Rolf Bjørnars foreldre som siden i 1972 bodde i Tyven borettslag. De er da 18 og 19 år gamle. Deres førstefødte heter Monica.

Monica bærer i dag etternavnet Olsen, er blitt 45 år, og bor i Blinken 108 sammen med mannen Per Ivar og sønnene Per Kristian (17) og Bjørn Erik (13). Det vil si: eldstemann har flyttet hjemmefra og studerer i Alta. Han prøver febrilsk å rekke familiesammenkomsten denne fredagsettermiddagen, men obligatorisk undervisning gjør at han ikke rekker hurtigbåten.

Monica og Per Ivar Olsen kjøpte sin første leilighet i Blinken, nummer 68, i 1995.

– Jeg må få presisere at vi bydde på leiligheter over absolutt hele Hammerfest, poengterer Monica.

– Men det var kun her i Tyven vi fikk tilslag.

– Det var nok en mening med at vi fikk huka inn dere her også, kvitterer Rolf Bjørnar og humrer fornøyd.

Rakel er datter nummer to, og hun kjøpte egen leilighet i Tyven før storesøsteren. Det var allerede i 1994. Da hadde hun faktisk måttet vente en stund på å få bli 18, slik at hun kunne søke lån og bli huseier. Mamma til Stine har hun blitt året før, bare 17 år gammel. I 1994 er hun alene om ansvaret, og foreldrene står parat for å tilby støtte og hjelp. Ikke minst som følge av at vesle Stine mister sin biologiske pappa, da hun bare er åtte måneder gammel.

Det er lelilighet nummer 23 i Blinken som Rakel kjøper seg. Så går det heldigvis ikke lenge før Kjetil Solvang kommer inn i livet hennes. De to flytter sammen og blir foreldre til Silje i 1996.

Så trenger også denne familien mer plass og kjøper Blinken 102. Etter hvert blir de to søstrene boende i hver sin endeleilighet i samme rekkehus i borettslaget. Fra kjøkkenvinduet i 44 kan foreldrene se over til stuevinduene til begge disse leilighetene.

Bjørg er den fjerde generasjonen som etablerer seg i borettslaget. Hun har etter hvert blitt alene, og føler vedlikeholdet av den store boligen på Nedre Rairo stadig mer tyngende. Det er spesielt tungvint med snømåking om vinteren. Etter oppfordringer fra Rolf Bjørnar og Britt Evy kjøper hun derfor Blinken 88 i 2006, og flytter dermed inn i borettslaget hvor hun på det tidspunktet har datter og svigersønn, to barnebarn, to svigerbarnebarn og fire oldebarn.

Stine opprettholder familietradisjonen med å etablere seg tidlig da hun i 2011 blir mamma til Elias. Hun bor fortsatt sammen med foreldrene når babyen kommer. I 2012 kjøper foreldrene Rakel og Kjetil seg en enebolig nærmere sentrum, og Stine blir leietaker i nummer 102. I dag er Stine gift med Mads Høines Mathisen, de har kjøpt leiligheten, og vesle Ulrik er kommet.

Bjørg ­Andreassen, 85 år.
Britt Evy Nilsen, 63 år.
Rolf Bjørnar Nilsen. 64 år.
Monica Olsen, 45 år.
Per Ivar Olsen, 50 år.
Rakel Solvang, 43 år.
Kjetil Solvang. 43 år.
Per Kristian Olsen, 17 år.
Bjørn Erik Olsen, 13 år.
Silje Solvang, 22 år.
Tage Alexander Holmgren, 21 år.
Stine Solvang, 25 år.
Mads Høines Mathisen, 29 år.
Elias Solvang, 7 år.
Ulrik Høines Mathisen, 2 år.

Tråkker ikke ned dørstokken

– Vi ser hverandre ofte, men vi sees ikke så ofte. Gir det mening? Monica ser spørrende på de andre rundt kaffebordet. Poenget hennes er at de ser hverandres lys i vinduene, og at de ofte registrerer at mormor eller far eller tantebarn drar på jobb eller i butikk. Men de tråkker ikke nødvendigvis ned dørstokkene til hverandre.

– Vi har noen faste tradisjoner. Vi er flinke til å feire bursdager i lag, hele storfamilien. Og vi liker det IKKE hvis noen forsøker å slå sammen to dager til en, understreker Rolf Bjørnar og forsøker å fremstå furten. Nylig har nettopp dette skjedd siden Monica og Bjørn Erik valgte å invitere til felles familiebursdagsfeiring.

– Vi har minst en feiring i alle måneder, utenom mai. Ingen av oss har bursdag i mai, men da feirer vi 17. mai. Jevnt tilsig av kake, forsikres det.

De to søstrene innrømmer at alle årene som naboer har gitt dem et enda sterkere bånd.

– Har dere alltid hatt et nært søskenforhold?

– På ingen måte! Vi pleide å slåss hele tiden!

– Men så skjedde det noe da vi ble voksne.

– Det skjedde noe da du slutta å banke meg, erter lillesøster.

Tøffeltradisjoner

– Hvordan foregår julehøytiden i storfamilien når dere bor så tett? Er alle samlet?

– Kanskje nettopp fordi vi bor så tett, så er ikke julehøytiden en så viktig tid for oss å møtes på fordi vi gjør det så ofte ellers. Vi har egentlig ingen faste tradisjoner, kanskje utenom det med å kunne tøfle rundt i pysjamas til hverandre uten å ta så nøye hensyn til hva klokka er, forteller Kjetil.

Men storfamilien har som regel minst én felles julefrokost.

– Der fikk kanskje Mads, som er en av de siste som er ankommet familien, litt bakoversveis. Han trodde han skulle stille i dress og slips, stakkars. Men så var kleskoden mer i nærheten av pysj. Vi har herja litt med han for det! erter svigerfar. Sist jul var Siljes samboer, Tage Alexsander (21), debutant i storfamiliens juletradisjon. Han er denne kvelden på jobb offshore og kan ikke delta på familiebildet.

Det yngste foreldreparet, Stine og Mads, ser til tross for all iskremen, svært mange fordeler ved å ha familie i de fleste husene rundt.

– En dag Elias kom hjem fra skolen til tomt hus, klarte han ikke å låse opp døra. Da gikk han bare rett til tippoldemor isteden. At det stort sett alltid er noen i familien som er hjemme, og som kan stille opp, er en stor fordel. Jeg ser at vi som småbarnsforeldre nyter godt av å ha familien som nærmeste naboer, og vet at mange misunner oss dette nettverket. Det er godt å ha så mange så tett, som er så glad i ungene våre. Det gir en ekstra trygghetsfølelse, sier Stine.

Monica på fanget til pappa Rolf-Bjørnar en jul i Blinken på tidlig 80-tall. Til ære for BOLYST gjenskaper vi bildet cirka 35 år senere.

Hjelper hverandre

Lenger oppe på slektstreet ymter Bjørg frampå om at hun mener å ha størst fordeler av å ha hele storfamilien i borettslaget.

– Det er alltid noen som kan hjelpe til med å handle eller kjøre hvis det ikke er vær til at jeg kommer meg på butikken selv.

– Akkurat det er vinn-vinn, avbrytes hun.

– Er det noen som hjelper til, så er det jo ho Mor. Hun inviterer stadig vekk på middag, forteller Rakel.

De senere årene har hun forsøkt å ikke hele tiden ha alle på besøk samtidig, av plasshensyn. Hun inviterer gjerne enkeltfamilier til mat både i ukedager og helg. Hvilket betyr at hun ofte lager middag til betydelig flere enn seg selv.

– Det store mirakelet med ho Mor er at det alltid er nok mat. Uansett hvor mange som dukker opp, smiler Monica.

– Jeg og Per Ivar forsøkte å spise henne fri for mat en gang. Bare for å teste. Vi klarte det ikke, men jeg skal love deg at vi gjorde en innsats. Vi bare lå å gapa og hadde vondt etterpå, flirer Kjetil, og utløser med det et nytt lite latterskred. De er flinke til å drive ap med hverandre. Hvis noen ser muligheter for å få resten til å le, så gripes muligheten begjærlig.

Bjørn Erik viser fram hvordan denne egenskapen går i arv i det fotografen forsøker å få alle til å se i kamera samtidig. 13-åringen observerer hvordan de andre andektig forsøker å konsentrere seg om fotografen. I det sekundet alle blir stille like før blitzen skal gå av, fyrer unggutten av et ord han vet får alle til å le på likt:

– Hæææææstesjit!

Oldemor Britt Evy med Ulrik på fanget og Elias ved siden av. Brødrene nyter godt av å ha storfamilien så tett på i Blinken, og vet godt at det i alle hus er mulig å sjarmere seg til noe veldig godt å spise, som is.

Ny-kjærligheta

Angående ord har de flere felles uttrykk de har tatt vare på. Silje (22) som av en eller annen grunn leier seg leilighet utenfor Tyven sammen med Tage, drev med sjarmerende sammenblanding av ord da hun sammen med storesøster Stine, mamma og pappa flytta fra nummer 23 til nummer 102. I og med at familien ikke flyttet så langt, hadde Silje lenge et forhold til begge leilighetene og omtalte de konsekvent som «gammel-kjærligheta» og «ny-kjærligheta».

– Så vi har holdt på det ordet. Vi bor ikke i leiligheta men i kjærligheta, flirer Rakel.

Og kjærlighet finnes det masse av.

– Vi følger med da, om rullegardiner er oppe og det er lys i vinduene. Skulle noe fravike fra normalen, spesielt hos ho Mor, så har hun en av oss på døra med en eneste gang.

Den som skulle tro at storfamilien av og til må ha ferie fra hverandre, må tro om igjen.

– Egentlig er det tilfeldig det også, men vi har altså hytter bare fem minutter fra hverandre.

– Ja, og så har vi huset til ho Mor på Sørøya, hjemplassen hennes, som vi trives på hele gjengen, og hvor vi gjerne overlapper hverandre litt slik at ho Mor får flest mulig uker sammenhengende der ute.

– Vi har vært i Syden i lag også, flere ganger. Det er et salig styr med å telle kolli og unger og avtale middager og sånt. Men det er utrolig koselig, da.

I Hammerfest bor det en familie som trolig har norgesrekord i å bo flest generasjoner i samme borettslag, Tyven, med gateadresse Blinken.

Mange å lure

De som ikke har ordet, reflekterer over det som sies.

Gjentatte ganger stiller de spørsmål til hverandre og journalisten om de er rare som har et så tett familieforhold. Og gjentatte ganger blir de lattermildt enige om at ja, de er nok kanskje rare, men ikke fordi de har så tett familieforhold.

– Jeg har en gang fått spørsmål om vi tilhører en sekt, sier en av jentene.

Et litt vantro «Hæ?» sklir fort over i «Hæhæhæhæhæ!» Men de skjønner at det er naturlig at det blir reaksjoner, siden det ikke lenger er vanlig for familier å bo så tett på hverandre.

– Jeg tror ikke Silje syntes det var særlig stas da hun var tenåring og forsøksvis skulle gjøre ting i det litt skjulte. Hun måtte jo ikke bare lure meg og faren, men tante, onkel, bestemor, bestefar og oldemor i samme operasjon! sier Rakel og flirer. Silje kan også flire av det. Nå.

Men de har alle respekt for at det å leve med storfamilien så tett på, kan føre til at noen føler seg overvåket. Spesielt i en alder hvor man skal finne seg selv og sin egen identitet.

Tyven borettslag ligger like under fjellet Tyven. Fem generasjoner fra samme familie bor i dette borettslaget, med Blinken som felles gateadresse. Det uten tvil norgesrekord!

Mange med litt tid å gi

– Samtidig kan vi ikke underslå fordelen de unge har ved å ha så mange generasjoner tilgjengelig, påpeker Britt Evy.

13 år gamle Bjørn Erik er både interessert i håndverk og han er interessert i historie. I det ene huset har han en bestefar som er tidligere urmaker, og som nå driver med finsnekring. Bestefaren har for eksempel laget smykkeskrin i tre til samtlige hunkjønn i familien, og har alltid et og annet tresløydtriks og litt tid å gi til en lærevillig unggutt. I det andre rekkehuset kan Bjørn Erik få levende beretninger om 2. verdenskrig fra hun som var sju år da krigen rammet Norge, og 11 da Finnmark ble brent.

– Det er en unik fin ungdom vi har i huset, er de alle enige om.

Egentlig er de enige om at de alle er rimelig fine, og at de er glade for å ha hverandre.

Uoffisiell norgesrekord

– Skal vi si at Per Ivar og Kjetil er søskenbarn?

– Nei, det lar vi være.

– Og at Per Ivar har to barn med søstra til Stines biologiske far?

– Nei, det lar vi også være.

11 av 15 familiemedlemmer i Hammerfest bor i samme borettslag og har samme gateadresse.

Rådslagningen går på kryss og tvers og tidvis langt over hodet på den stakkars journalisten som sliter med å få oversikt over det bugnende slektstreet.

– Vi skal absolutt nevne de to bonusbarna mine, for de har også vært mye involvert i familienaboskapet her opp gjennom årene, slår Monica fast. De to jentene er blitt voksne men er selvsagt fortsatt inkludert i storfamilien.

– Vi kan vel konkludere med at vi er heldige, og takknemlige for å ha det sånn, slår Rolf Bjørnar fast.

Hammerfestfamilien har trolig norgesrekord i å bo så mange generasjoner i samme borettslag.

De har garantert norgesrekord i det å trives i lag.

Flere artikler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier. Du kan lese mer om dette under våre personvernerklæring. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.