Artikkelforfatter Kurt Figenschau
Myter kan være både upresise og urettferdige, men de oppstår sjelden uten grunn. Noen av mytene om Tromsø vil leve videre, helt frem til de aktivt motbevises.
■ Tromsø er en ren administrasjonsby, totalt dominert av offentlige arbeidsplasser, der det knapt produseres noe som helst konkret.
■ Tromsø kommune er uten evne eller vilje til å tilrettelegge for næringsliv.
■ Tromsø – som kommune og som samfunn – har mistet evnen til nytenkning og nyskapning. En positiv befolkningsutvikling har sikret veksten uansett.
FRA MYTER TIL VISJON
Når Tromsø kommunestyre inviteres til å vedta kommuneplanens samfunnsdel, kunne dette vært en gyllen anledning til å kvitte seg med mytene, og stake ut en visjon for en ansvarlig vekst og en ny attraktivitet, som i seg selv kunne bidratt til en ny optimisme. Vi kunne fått et felles mål å strekke oss mot, og som kunne forene oss, slik andre byer har klart å skaffe seg.
Innstillingen til denne kommuneplanen klarer ikke noe av dette, og denne planen er tenkt å virke i hele 12 år.
Visst finnes det visjoner. Bærekraft er overordnet prinsipp; økonomisk bærekraft, miljømessig bærekraft og sosial bærekraft. Knapt noen vil stille seg opp som motstandere av disse overordnede prinsippene. Vanskelighetene oppstår når visjonene skal omsettes til noe konkret, og man ikke klarer å se noe som tyder på at næringsutvikling er vektlagt som særlig viktig i denne planen, og det også er vanskelig å se tegn på at noen nye områder skal pekes ut til utbygging av verken boliger eller næringsbygg.
Tvert imot: Fortetting er stadig vekk viktigste førende prinsipp. Næringsaktivitet skal primært etableres der næringsaktivitet finnes fra før av. I prinsippet skal det ikke bygges noe på Kvaløya sør for Eidkjosen eller nord for Slettaelva. Og på fastlandet skal det ikke bygges sør for Solligården eller nord for Kroken, selv om gjeldende arealplan tillater bygging til Movik.
De fleste vet at sjømatnæringen er utpekt som vår viktigste framtidsnæring. Hvor skal nye aktører i sjømatnæringen etablere seg, om ikke på yttersiden av Kvaløya? I handelsparken på Langnes?
FRA VISJON TIL POLITIKK
Redusert behov for trafikk er vesentlig for å kunne få gjennomført et «grønt skifte». Men det er ikke gitt at en firkantet holdning bidrar til dette.
Husker du ASKO? For få år siden ble deres virksomhet flyttet fra Tromsø sentrum og til Ramfjord. På den måten ble store deler av tungtrafikken fjernet fra sentrum. Med tanke på miljømessig bærekraft har denne flyttingen vært en suksess, men denne suksessen ville altså være i strid med de prinsippene som nå er staket opp i kommuneplanen.
Husker du IKEA? Nå ble ikke dette prosjektet realisert, men valg av lokalisering er likevel godt egnet som eksempel. I stedet for å plassere en slik anslått «publikumsmagnet» i ytterkant av sentrum, ble den til høylytt jubel klappet inn et sted der trafikken fra før av er som tettest – på Langnes – med lange stillegående bilkøer som forventet konsekvens. Med tanke på miljømessig bærekraft ville denne etableringen vært en fiasko, men den ville likevel vært i tråd med prinsippene som nå er staket opp i kommuneplanen.
