Private bygninger bruker nesten 40 prosent av all energi i verden. Ved å etablere en standard og et verktøy som kan bedre bærekraften i boligselskap, kan boligselskapene, BONORD og NBBL gi sitt bidrag til å løse klimakrisen.
Christian Fredrik Mathisen er direktør for innovasjon og kompetanseutvikling i NBBL.
– NBBL er en spesiell organisasjon. Vi representerer 41 solide og profesjonelle boligbyggelag som både bygger nye boliger og forvalter eksisterende boliger over hele landet. Som samvirkeforetak går alt overskuddet tilbake i organisasjonen, vi har ingen eiere som tar ut utbytte. Norge har kanskje verdens best forvaltede boligmasse. Våre medlemmer leverer profesjonelle forvaltningstjenester til hele 22 prosent av disse boligene gjennom forvaltningsavtaler med 14.000 boligselskaper! Dette gjør oss til en global unik selskapsklynge som forvalter hver femte bolig i hele vårt langstrakte land, innleder Christian Fredrik Mathisen, som er direktør innovasjon og kompetanseutvikling i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Kun krav til nybygg
I dag finnes mange krav og sertifiseringer til nybygg som skal bedre klimaavtrykket som bygningene setter både på byggeplassen og etter at de står ferdige. Men ingen sertifiseringer eller standarder for bærekraft finnes for eksisterende boligmasse.
– I tillegg utgjør nybygg bare et par prosent av boligmassen. Med denne bærekraftstandarden tar vi et nytt boligløft, fordi eksisterende bebyggelse er så utrolig viktig! Boligselskap forvaltes i all hovedsak av nærmest frivillige styremedlemmer som bruker av sin fritid på å gjøre oppgaver for fellesskapet. Nå ønsker vi å gi dem et verktøy som kan gjøre deres jobb enklere, samtidig som hvert boligselskap kan ivaretas enda bedre. Vi ønsker å hjelpe styrene med å drive langsiktig bærekraftig byggforvaltning. Når styrene tar riktige valg basert på miljø og menneskene som bor, så er det bra for alt: Det er bra for folk, bra for planeten og bra for økonomien, sier Mathisen.
Grundig arbeid
NBBL går særdeles grundig til verks i sitt arbeid for å utforme standarden, og involverer både boligbyggelag, akademia og næringsliv. I bunn for arbeidet ligger en innsiktsstudie hvor både beboere i borettslag og sameier og styremedlemmer har svart på spørsmål knyttet til bærekraft. I denne ble det også gjennomført dybdeintervju med 34 eksperter på boligforvaltning og boligbygg.
Selskapet DNV-GL (tidligere Det Norske Veritas) som er verdens største på det å gi sertifisering, er valgt til å lede prosjektet. I tillegg deltar Grønn Byggallianse, en internasjonal bygg og sertifiseringsorganisasjon og til slutt «Jernlinjen», som består av Norges fremste akademiske elite på eiendomsfag.
– Etter planen skal vi levere strategien for verktøyet våren 2020. Fasen etter strategi er å utvikle selve standarden. Hvis dette settes i gang, så vil det pågå til høsten. Etter hvert vil også boligselskap bli invitert med som piloter for å teste standarden, og her er BONORD blant de boligbyggelagene som har meldt sin interesse i å delta, sier Mathisen.
Hvordan måle et bomiljø?
I innsiktsstudien ble medlemmene i de ulike boligselskapene blant annet spurt om hva som er viktigst for å skape og bevare et bærekraftig bomiljø.
– Det var viktig å få konkret tilbakemelding på hva beboere, styrer og de som arbeider med bygg og byggforvaltning mente var viktigst, slik at vi kunne velge rett fokus for det videre arbeidet. Det er derfor vi i så sterk grad har koblet på boligbyggelagene og de som bor i boligselskapene for å finne ut hva de tenker om dette. 1400 styremedlemmer og 3200 medlemmer svarte på undersøkelsen, forteller Mathisen.
Styremedlemmer i boligselskap definerer tiltak som reduserer forvaltningskostnader, bedre bomiljø og energi som suksesskriterier for økt bærekraft. Den jevne beboer er opptatt av tiltak som reduserer forvaltningskostnader, energi og sikkerhet.
– I tillegg svarte over 60 prosent at de er villige til å betale mer i månedlige kostnader for å få et mer bærekraftig hjem. Det forteller litt om hvor viktig beboerne synes dette er, sier Mathisen. Men understreker at det fremste målet er å gjøre de rette tingene i rett rekkefølge for å få mer ut av mindre.
– Tenker man langsiktig og planlegger helhetlig rundt oppgraderinger – som dette verktøyet skal bidra med – så blir dette veldig bra, sier innovasjonsdirektøren.
