Gå til hovedinnhold
23. september 2021 Medlem Medlem og partner

Fikk overlevert nøklene til barndomshjemmet

Jan Hilbert Johannessen (80) husker bestefar Hilbert, som han er oppkalt etter, og bodde sammen med i huset som i dag er Blårock i Tromsø. Nøkkelmysteriet i Bonord er herved løst.

Jan Hilbert Johannessen (80) og Hanne Kristine Voll (65) er begge barnebarn av «Sild-Hilbert», Hilbert Johannessen som i sin tid eide flere store fartøy, en egen kai og huset hvor Blårock i dag ligger.

Jan studerer interessert bildet og nøklene som er rammet inn, sammen med sitt søskenbarn Hanne Kristine Voll (65). Begge bor i Tromsø og reagerte raskt da Bonord publiserte sitt «nøkkelmysterium» i forrige BOLYST.

Faksimile fra juninummeret til Bolyst. Les saken her

I juniutgaven beskrev vi bildet som skilte seg ut under Bonords flyttelass fra Nerstanda og over til det nye Pellerin-bygget i Storgata. Et bilde av et kunstverk av Ulf Dreyer var rammet inn sammen med nøkkelknippet til «Sild-Hilbert», Hilbert Johannessen, som tjente seg rik på pomorhandelen rundt århundreskiftet og eide flere brygger i Tromsø sentrum. Hilbert var født i 1846 og døde i 1946, en drøy måned før han skulle fylt 100 år.

Gikk tur langs kaiene

Barnebarnet Jan Hilbert Johannessen er oppkalt etter bestefar, og er en av i alt tre gjenlevende barnebarn som var født før Hilbert døde. Jan var ikke gamle karen da bestefaren døde, men han kan likevel huske han. Jan og hans familie bodde nemlig sammen med familiens nestor i bygningen som nøklene stammer fra. I dag huser bygget det kjente utestedet Blårock i Tromsø.

–Jeg var sønn av Alf som var Hilberts nest ­eldste barn i kull to. Vi bodde på kvisten og bestefar bodde i første etasje. I tillegg bodde det to andre familier til i bygget samtidig med oss, så vidt jeg husker, forteller Jan. Han vet at bestefaren var sengeliggende den siste tiden. Men han husker godt hvordan den nesten 100 år gamle mannen pleide gå tur med barnebarna langs kaia.

–Så husker jeg at vi pleide å erte han med å blåse ut flammen på fyrstikken i det han skulle til å tenne pipa. Slike småting. Jeg husker slike små glimt, jeg var jo bare fem år da han døde. Men jeg har jo hørt historier både fra mine egne foreldre og andre.

Fikk 13 barn

Både Jan og Hanne er barnebarn fra Hilbert Johannessens andre barnekull.

–Han var gift to ganger og vi to er etter­kommere fra ekteskapet med Hanna ­Bertheusdatter. Hun var 35 år yngre enn han og egentlig familiens husholderske, som han giftet seg med da den første kona, Leonora døde. Med Leonora fikk han syv barn, og med min bestemor Hanna fikk han seks barn. Min mor var eldste jente i kull to og het Leonora etter Hilberts første kone. Selv er jeg oppkalt etter Hanna, forteller Hanne.

Hun er oppvokst på Jæren men flyttet til Tromsø i 1978 på jakt etter sin nordnorske slekt, og her har hun blitt.

Stor aldersforskjell

Det var en enorm aldersforskjell på barneflokken til Hilbert. Han ble første gang pappa som 25-åring, i 1870 og yngstemann med Leonora ble født i 1889. Da var Leonora 52 år gammel, og hun døde to år senere i 1901. Det første barnet med Hanna fikk Hilbert i 1909, og sønnen oppkalt etter sin da 63 år gamle far. Det sjette barnet som Hilbert fikk med Hanna var født på 20-tallet. Da var Hilbert 75 år!

–Jeg synes det er litt unikt å tenke på, at faren til Hilbert var født i 1799. Jeg har altså en oldefar som var født på 1700-tallet, en bestefar født på 1800-tallet, og her sitter vi i 2021! sier Hanne begeistret. Som for de aller fleste av oss så har interessen for ­familiens historie vokst med alderen, men de har ikke lyktes i å få like god oversikt over alle etterkommerne.

–Med i alt 13 barn så er vi nok flere hundre etterkommere, men vi har aldri hatt noe slektstreff. Det burde vi kanskje ordne nå, smiler hun, og beundrer bildet.

Solgte huset

Fra Lofoten deltar John Arne Johannessen (70) via telefon. Han er sønn av Hilberts nest yngste sønn, Torleif.

Deres bestemor Hanna, ble bare 68 år og døde knappe to år etter ektemannen, i 1948.

–Jeg vet at pappa solgte huset i sentrum i 1970 eller -71 og flyttet da til borettslag på Håpet, i Dueveien. Pappa reiste ute hele tiden, fram til han ble lærer på Tromsø Maritime skole. Han reiste ikke ute under krigen, men ellers var han borte lenge av gangen. Du måtte stå til sjøs i to år for å få gratis hjemreise.

Jan Hilbert Johannessen forteller at utfartstrangen og det å dra til sjøs trolig er arvet ned fra han som hadde sin store vekst  –og fall  –­gjennom pomorhandelen.

–Han skal ha mistet nesten alt han eide under den russiske revolusjonen. Det går en fortelling om at han gikk i banken for å veksle inn en hel trillebår med rubler, men de var ingenting verdt.

–Ja, jeg har faktisk en eldgammel rubel som jeg har fått av mamma! skyter Hanne inn.

–Jeg har også noen gamle rubler, de er nok trolig fra den tiden, bekrefter Jan.

Bildet malt på 70-tallet?

Han betrakter på ny det gamle bildet. Bonord ønsker å gi bildet i gave til etterkommerne, og både John Arne og Hanne er enige om at bildet må bli med hjem til Jan, som er den eneste av de tre som har møtt bestefaren.

De to barnebarna beundrer bildet med nøkke­lknippet til beste­faren i. Jan Hilbert ­Johannessen og Hanne Kristine Voll er begge etter­kommere fra Hilberts andre barnekull.

–Jeg vet at min far Alf, var venn av faren til Ulf Dreyer, men hvordan dette bildet kom til det aner jeg ikke. Tro hvem som har funnet på å ramme inn nøklene sammen med Dreyer-kunsten? Den delen er fortsatt et mysterium. Selve bildet er åpenbart malt på 70-tallet, for jeg ser en bil delvis skjult i snøskavlene her, humrer Jan.

Jan mener å huske noen av nøklene i knippet, og han husker definitivt selve messingskiltet.

–De der to gikk til hengelåser, forklarer han. Ellers husker han at låsene ble modernisert og at flere av nøklene i knippet derfor er av nyere dato.

Ingen av de tre barnebarna ante at dette bildet eksisterte. Det er også veldig tungt siden det er glass og ramme to ganger, pluss nøkkelknippet.

–Det er tungt, men jeg skal nok få det opp på veggen, lover Jan som i dag bor i Tromsdalen.

–Ja, og så kan vi andre komme på besøk og beundre det! smiler Hanne.

Flere artikler