Veldig enkelt, og likevel veldig fristende.
De aller fleste har sterke følelser knyttet til julemiddagen. De handler ikke nødvendigvis om smaken i seg selv. Følelsene har ofte sammenheng med barndom og oppvekst, til slekt, røtter, tradisjoner og tilhørighet. Alt dette samles i dufter og smaker som betyr noe og som er viktig, og som kanskje til og med på et vis griper inn i identiteten vår. Da skal man være veldig varsom med å innta en rolle som nyskapende kjøkkensjef med ambisjoner om fornyelse, og med kreative bidrag til utradisjonelt krydder som kan forstyrre luktene og de viktige forventningene.
Pepperkaker med blåmuggost og rabarbrachutney – og brie og multe.
De fleste hjem preges av duften av ribbe og pinnekjøtt det meste av jula. Vi spiser dette på julaften, og vi får de samme variantene hvis vi inviteres til middag første- eller andre juledag. De fleste av oss synes dette er helt greit, for det er på en måte slik det skal være. Du har langt større utfordringer hvis du får oppgaven med å invitere gjester til middag senere i romjula. Da begynner de fleste å bli lei av de tradisjonelt tilberedte julemiddagene, samtidig som forventningene til «julelukt» fortsatt lever videre.
Julesmaker på utradisjonelt vis: Mandariner i kuber, dadler rullet i bacon, aprikos, stekt vossakorv med svisker, medisterkake med mandarin og fiken.
Om du ikke har en åpenbar idé klart for deg, kan tapas være et glimrende alternativ. Du har som regel mye rester igjen fra tidligere julemiddager, du får ivaretatt smak og lukt av tradisjoner, samtidig som du står litt friere til å tilføre noe nytt i tillegg.
Kutt kjøttet i terninger og monter disse i ulike varianter på tannpirkere. Lag deg din egen miks av julekrydder, som nellik, kanel, stjerneanis, sort pepper og fennikel. Dette moser du i en hurtigmikser, og du ruller tapasen i kryddermiksen før dandering. Dypp tapasen i soyasaus først, slik at krydderet får feste seg.
Det viktigste for all form for mat er selvsagt at den skal smake godt. Men tapas skal i tillegg også SE lekker og leken ut, og den tradisjonelle julematen byr på noen utfordringer ettersom det aller meste er ganske fattig på farger. Derfor må du gripe det du har. Klementinene, for eksempel, som både er fargesterke, og også tilfører en nydelig syrlighet. Granateplene er også fargesterke. De egner seg ikke til selve tapasen, men fungerer godt hvis du føler at du trenger å pynte med farger.
