Pasta med ting og tang

Utstyrt med lange støvler og en stor, skarp kniv, har plutselig kokk Bengt Gøran Thorbjørnsen sanket middag til en liten bataljon. Han står i fjæra og holder opp en solid klase med blæretang.

– Til bistroen min får jeg levert tang og tare fra en leverandør på yttersida. Jeg bruker mye tørket tang for å sette en ekstra spiss på suppene jeg lager, men den er fin også i salater og i pastaen som jeg skal lage i dag.

Alltid tilgjengelig

Thorbjørnsen har alltid en boks tørket tang på kjøkkenet. Dette er velkjent som smaks­forsterker, og kan brukes i all slags mat. Har du for eksempel litt tang i vannet når du koker torsk gir det en ekstra god smak.

Matforskningsinstituttet Nofima opplyser at blæretang er en svært rik kilde for viktige næringsstoffer, inklusive protein, essensielle fettsyrer, fiber, natrium- og kalium-salter. Tare inneholder viktige mineraler, antioksidanter, og dessuten B- og C-vitamin. Noen tareslag har også proteiner, flerumettede fettsyrer og fiber.

Samtidig anbefaler Mattilsynet at man ikke ­spiser for store mengder tang og tare inntil man har forsket tilstrekkelig på hvordan nærings­stoffene tas opp i kroppen.

Begnt Gøran Thorbjørnsen høster tang i fjæra. Han anbefaler blåskjellvarselet for å være på den trygge siden.

Gode tilbakemeldinger

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på å bruke tang og tare i matlagingen. Den er også dekorativ. Tang får en fantastisk sterk grønnfarge når du koker den, sier Thorbjørnsen.

Nofimas seniorforsker Dagbjørn Skipnes har gjort et forsøk på å beskrive hva tare smaker, og har tatt for seg vanlige taresorter som vokser langs hele norskekysten. Ifølge han har rødalgen søl en kraftig smak som kan minne om bacon. Grønnalgen havsalat har en mildere smak, mens sukkertare og butare gir en saltsmak, eller sjøsmak.

Taren er under vann hele tiden, tang finner du i fjæresonen, litt under vann og litt over vann og består av store «blader». Tang er mindre, og har ofte blærer for å kunne flyte i vannet.

Når du skal høste tang så finner du den nyeste delen av planten ytterst på tuppen. Det er denne som klippes av slik at man høster bærekraftig. På tare er det omvendt. Der finner man den ­ferskeste delen nederst.

Taretips: Legg taren på grillen, gjerne rundt et fiskestykke eller annen mat. Griller du den alene, får du en sprø og god snacks, mye sunnere enn potetchips.

Tørketips: Tang og tare kan godt brukes fersk, men oppbevares best når den er tørket. Tørke­prosessen bør startes i løpet av de tolv første timene etter at sjøplantene er høstet. Aller best er det å tørke den ute i frisk luft og vind. Skyll godt i ferskvann og heng store arter som sukkertare, sagtang og blæretang til tørk på et luftig sted, gjerne utendørs på snorene på et tørkestativ. Mindre arter kan med fordel tørkes på finmasket nett eller et gammelt håndkle. Vend litt på tangen under tørketiden for å sjekke hvor tørr den har blitt. Avhengig av vær og vind vil det ta to-tre dager før tangen er helt tørr. Ikke la det regne på den under tørkeprosessen.

I tørkeskap eller stekeovn kan du bre tangen ut på stekebrett eller rist midt i skapet eller ovnen. Still inn temperaturen på 40-45 °C og la døren stå litt på gløtt. Ikke tørk for mye av gangen. La tangen tørke til den kan smuldres mellom fingrene.

Oppbevar tangen i tett emballasje som glass eller små zip-lockposer.

Ting å huske på før du høster tang

Følg gjerne Mattilsynets blåskjellvarsel  – det sier hvor man ikke skal sanke blåskjell. Er det trygt å sanke blåskjell, er det også trygt å sanke tang og tare.

Høst fra steder med god vanngjennom­strømming og ikke der det er utslipp fra for eksempel jordbruk eller industri.