■■■ I sommer har vi kunne følge debatter i både avisene og i sosiale medier, der flere advarer Bonord mot å engasjere seg i nye virksomheter. Det viktigste eksemplet er etableringen av selskapet Dele, der Bonord-medlemmene får mulighet til å låne bil eller annet kostbart utstyr til en veldig lav avgift, og dermed slipper å gjøre store investeringer på egen hånd. For husholdningsøkonomien får det stor betydning hvis man kan slippe å kjøpe veldig kostbare ting, som bare en sjelden gang er i bruk.
Kritikerne mot Bonords etablering av Dele, har påpekt at Bonord som selskap heller bør konsentrere seg om egen kjernevirksomhet og være varsom med å påta seg risiko. Dette er en interessant kritikk. For det første er innvendingene i høyeste grad legitime, og derfor viktig å reise. Men sammen med kritikken følger også noen andre spørsmål som det er verdt å prate om: Hva er egentlig kjernevirksomheten til Bonord? Skal Bonord begrense virksomheten sin til forvaltningsoppgaver for boligselskaper som allerede er etablert – og til medlemmer som allerede befinner seg innenfor boligmarkedet?
■■■ Selve formålet til Bonord er å skaffe gode og rimelige boliger til sine medlemmer. I det daglige forbinder de fleste av oss medlemmene som mennesker som bor i ett av de mange borettslagene Bonord forvalter. Litt for ofte glemmer vi at veldig mange av medlemmene våre fortsatt befinner seg utenfor boligmarkedet. Mange av disse er ungdom som ikke har klart å opparbeide den egenkapitalen som er nødvendig for å kunne kjøpe sin egen bolig, men dette er ikke den eneste gruppen. Mer glemt er de voksne som ufrivillig befinner seg i leiemarkedet, ikke minst som følge av samlivsbrudd. Bonord må selvsagt også være til stede for disse medlemmene.
Utfordringene, eller det kontroversielle, oppstår når vi som selskap må finne de nye grepene som gjør oss i stand til å etterleve det opprinnelige formålet vårt. Hvordan kan vi bidra til nye finansieringsmodeller som kan hjelpe medlemmene inn i markedet? Hvordan kan vi bidra til at det blir bygget flere boliger? Hvordan kan vi bidra til at de nye boligene som bygges holdes innenfor en rimelig kostnad? Hvordan kan vi bidra til bolyst og trivsel, slik at medlemmene våre bor i områder som fortsatt føles attraktive?
Når disse spørsmålene besvares med konkrete tiltak, oppstår spørsmålet om Bonord beveger seg for langt unna egen kjernevirksomhet. Etableringen av Dele er et godt eksempel på akkurat dette. Én av grunnene til at kostnadene ved nye bygg er så høye, er kravene som stilles til antall parkeringsplasser. De dyreste kvadratmeterne ved et nytt prosjekt, er ofte de kvadratmeterne som er avsatt til biloppstillingsplasser. Hvis behovet for parkeringsplasser ble redusert, ville også byggeprisen gå ned. Da trengs det alternativer til at alle boligene trenger egen bil, både i form av tilrettelegging for kollektivtrafikk og tiltak for at beboerne kunne dele bil.
Kunne ikke noen andre aktører enn Bonord – etablerte og profesjonelle – heller påta seg ansvaret med å etablere en ordning med bildeling? Jo, selvsagt. Men når det ikke finnes aktører som har gjort dette, verken i Tromsø, Harstad eller Hammerfest, har Bonord valgt å ta initiativet.
Den samme innvendingen kunne dessuten vært reist ved alle de andre tiltakene som trengs for at Bonord skal kunne etterleve sitt formål. Men de etablerte, profesjonelle aktørene har ikke klart å få på plass gode finansieringsløsninger for ungdom i etableringsfasen, så derfor har Bonord engasjert seg med en egen modell. De etablerte, profesjonelle aktørene har ikke lykkes i å planlegge og bygge nok boliger i mangfoldige bomiljøer. Derfor engasjerer Bonord seg. Og de etablerte, profesjonelle aktørene har heller ikke klart å etablere tiltak for trivsel og bolyst i nærmiljøene. Tvert imot har trenden over de siste par tiårene gått i retning av at de viktige nærmiljøtilbudene fjernes, og særlig gjelder dette kommunale servicetilbud. Dette er ikke en utvikling Bonords medlemmer er tjent med, så derfor der det viktig at Bonord som selskap engasjerer seg.
Bonord samarbeider nært og godt med mange aktører, som utbyggere, banker og i mange tilfeller også kommuner. Hvis noen av disse hadde hatt løsninger som vi mener savnes, hadde vi selvsagt valgt å samarbeide med disse fremfor å starte tilbud på egen hånd.
■■■ Når alt dette er sagt: For Bonord er kritikk mer enn bare nyttig. Kritikk er viktig! Vi er en åpen og demokratisk medlemsorganisasjon – og vi er en viktig samfunnsaktør. Da er engasjement og kritiske spørsmål kjærkomment, og passiv enighet og dårlig besøkte generalforsamlinger noe vi i mye større grad skal frykte.
Kanskje kan debatten om kjernevirksomheten og etableringen av Dele bidra til bedre tider.
Kurt Figenschau
