– Vi er jo først og fremst veldig glad for at vi har tilgang på denne hallen, og at vi får lov til å administrere bruken av den sammen med kommunen. På hverdagene er kapasiteten sprengt, med organiserte treninger fra 15:00 til 23:00. Vi har også måttet ta søndagene i bruk for at så mange som mulig skal få treningstid, men lørdagene har vi satt av til mer uorganisert aktivitet. Da er hallen åpen for alle som vil drive med aktivitet, og det praktiske ansvaret med gjennomføringen går på omgang mellom de ulike gruppene i laget, forklarer daglig leder Jørgen Hveding Andreassen.
Fanger opp nye interesser
Bekymringene er mange over utviklingen der så mange slutter med idrett i 15-16-årsalderen, men Hamna-lederen deler ikke uten videre denne bekymringen.
– Det at så mange ungdommer gir seg med idrett når de kommer i denne alderen, har faktisk mange ulike årsaker. Noen slutter fordi de er lei av konkurransefokuset, mens andre er kommet i en alder der det rett og slett er naturlig å få lyst til å gjøre noe annet. De bytter skole, og får nye venner, for eksempel. Det som er viktig, er at også de som ikke lenger ønsker å konkurrere som toppidrettsutøvere får mulighet til å drive fysisk aktivitet, og lørdagene i idrettshallen vår er den anledningen vi har til å kunne tilby aktiviteter for denne gruppa, forteller han.
For Hamna Idrettslag betyr disse lørdagene også en mulighet til å prøve ut aktiviteter som fra før av ikke har vært drevet i idrettslaget.
– Vi er jo hele tiden lydhør for ønsker, og det er ikke så lenge siden vi fikk et innspill fra en trenerpappa med ønske om å kunne starte opp med volleyball. Det prøver vi å få på plass, samtidig som vi også ser andre aktiviteter som opplever økende interesse gjennom disse lørdagene – som frisbee-golf, forteller han.
Breddeidretten taper
Organisasjonssjef Sylvi Ofstad i Troms og Finnmark idrettskrets berømmer tiltaket med lørdagene i Hamna-hallen, og mener mulighetene for akkurat dette tilbudet er det store savnet i landsdelen vår.
– I en situasjon der det er stor mangel på anlegg, blir idrettslagene tvunget til å gjøre valg de ikke burde vært tvunget til. Ideelt skal de kunne tilby aktivitet til både topp og bredde: De som ønsker å bli god i en aktivitet, og de som ønsker å drive med idrett for å holde seg i fysisk form og for å få det sosiale utbyttet av en idrettslig aktivitet. Når det ikke finnes ledige timer i hallen eller på fotballbanen, blir det ofte sånn at toppidretten får forkjørsrett, påpeker hun.
– Hvor dyktig er idrettsforbundet til å fange opp nye interesser i konkurranse med de tradisjonelle idrettene?
– Vi følger utviklingen nøye, og ser hva som er populært. Frisbeegolf er blant de nye aktivitetene som har vokst frem – særlig blant unge gutter – og vi ser at det popper opp slike anlegg rundt omkring. Crossfit er en aktivitet som har vokst i popularitet, og det samme kan sies om cheerleading. Det er mange som ønsker å drive med curling, men denne idretten krever jo anlegg, påpeker hun.
– Klarer norsk idrett å gi et tilbud til innvandrere som har andre ønsker om aktivitet enn tradisjonelle, norske grener som ski og skøyter?
– Ja, egentlig, men dette behovet varierer fra sted til sted, og er størst i de store byene. I Tromsø er det miljøet rundt universitetet som fanger opp ønskene og sørger for å få på plass tilbud, sier hun.
