Gå til hovedinnhold
Reportasje

Fiksa og ferdig!

– Dette var jo enkelt! Amelie Matt viser fornøyd fram resultatet fra kveldens fikseverksted for Martin Haug, som nettopp har lært henne å sy med maskin.

Amelie Matt jobber som lærer, men i kveld har hun vært elev ved symaskinen. Resultatet viser hun til Martin Haug som er frivillig på ­Fikseverkstedet til «Framtiden i våre hender».

– Jeg kunne heller ikke sy med maskin den første gangen jeg kom hit, men ganske kjapt plukker man opp litt av hvert, smiler Martin. Han er en av de frivillige som brenner for å gjøre hverdagen litt mer miljøvennlig. Både for seg selv og andre. Amelie deltar på fikseverkstedet for andre gang.

Egne fiksekvelder

Fikseveksted er et tilbud som Framtiden i våre hender har startet opp i Tromsø. Eller i praksis er det faktisk to: For i ­samarbeid med Tromsø kommune og Bonord har organisasjonen i år etablert et eget fikseverksted for innbyggerne i Kroken. Tromsø kommune støtter tiltaket økonomisk gjennom Klimasats-midler, og Bonord låner ut lokaler i Malmveien 162. Disse er pusset opp, og inneholder et eget kaférom, et syrom, sykkelrom, elektronikkrom og en garasje for snekring. Tilbudet er åpent hver tirsdag, og kalles «Folkeverkstedet».

Fra og med i fjor har det vært ­arrangert fikseverksted i «Det grønne rom» på ­Havneterminalen i Tromsø. Normalt ­arrangeres det fiksekvelder her hver onsdag.

Første gang Martin kom hit, var det fordi han hadde noe han skulle fikse. Etter hvert har han tatt jobben med å legge til rette for nye fiksere, og bistår så godt han kan med å veilede de som trenger litt hjelp.

Havneterminalen i Tromsø har et eget grønt rom, hvor Framtiden i våre hender arrangerer fiksekvelder hver onsdag.

Både «blanke» og erfarne

– Jeg vil tro at det er cirka halvparten av de som kommer hit er helt selvhjulpne og kan lære ting fra seg. Resten er fullstendig blanke, slik jeg var, smiler Martin. Han viser fram en god del utstyr som er tilgjengelig i verkstedet. Så langt fikser de fleste klær som har gått litt i stykker.

I kveld vil for eksempel Marie Hoff ­reparere glidelåsen i allværsjakken sin.

– Ødelagte glidelåser topper vel lista over hva som oftest blir reparert her på verkstedet. Her har vi utstyr både til å bytte glidelåsen helt, og til å reparere den, forklarer Martin.

Det viser seg at alt Marie trenger å gjøre er å justere selve låsen som skal åpne og lukke jakka med en tang.

– Se her! God som ny, smiler hun og trekker glidelåsen helt opp.

– Det er litt flaut, men jakka har blitt liggende et halvt år før jeg nå fikk den fiksa!

Marie Hoff er student og kommer ­opprinnelig fra Tyskland. I kveld får hun fiksa glidelåsen på en jakke som har blitt liggende i skapet en stund.

Smart å dele utstyr

– Det er så smart at vi slipper å kjøpe eget utstyr for å kunne vedlikeholde og reparere ting. Bare ta noe så enkelt som strykejern. Jeg har ikke behov for å ha et selv, men kan låne det her når jeg vil, sier Marc Weitz. Han jobber med en doktorgrad ved universitetet i Tromsø, og bekrefter at han treffer en del studenter her på fiksekveldene.

Marc Weitz er på fiksevekstedet for å legge ny voks på turbuksene sine.

Om det er fordi studenter har større behov for å reparere ting og mindre verktøy for å gjøre det hjemme, eller om studenter rett og slett er mer bevisste på ombruk og miljø, vites ikke. Men mange unge fra universitetet er «vervet» til fikseverkstedet.

– Jeg pleier jo å reklamere litt for fikseverkstedet blant kollegaer og venner. Ikke minst fordi det er både hyggelig og sosialt her, i tillegg til at man lærer seg nye ting. Du løper absolutt ingen risiko ved å komme hit. Det verste som kan skje er at du ikke får til å reparere det du har med deg, og ender opp med å måtte kjøpe deg noe nytt. Som du kanskje i utgangspunktet trodde at du måtte, sier Martin.

Forskjellig hver gang

– Det varierer veldig hvor mange som kommer hit hver gang. Forrige gang jeg var her var det kø for å bruke symaskina, forteller Martin, mens han tar seg en kopp te og en rykende varm vaffel. For selvsagt er det ikke bare fiksing som foregår. Verkstedet er også et fint sted for å bli kjent med nye folk.

I og med at det nærmer seg jul, er Amelie er i full gang med årets julegaver.

– Jeg har vært og kjøpt noen gamle juleduker på Fretex, og vil lage gaveposer av dem. De kan brukes istedenfor julepapir, og de kan brukes om og om igjen, smiler hun.

Hun plundrer litt med å tre tråden riktig på symaskina, mens Martin veileder og oppmuntrer. Det tar ikke lang tid før hun føler seg trygg ved symaskinen, og da går det unna.

– Budsjettet mitt så langt for å lage disse posene er vel kanskje på – jeg vet ikke – rundt 80 kroner.

Hun klipper, bretter, stryker og setter inn knappenåler, før hun syr. Etter noen få minutter kan hun vise fram første pose.

– Se her! Fiksa! Det var jo enkelt. Nå er det bare å komme seg hjem for å strikke gaven som skal være inni.

Her er Svein Gunnar Karlstrøm og Johan Nils Svärd fra ­Framtiden i våre hender, utenfor Folkeverkstedet i Kroken. Det er åpent hver tirsdag for ­innbyggerne der, med alt fra kafé- til ­elektronikkrom.

Flere artikler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier. Du kan lese mer om dette under våre personvernerklæring. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.