Pettersen er veteranen, som har ledet Kroken bydelsråd i hele 20 år. I alle disse årene har motivet vært å bidra positivt til naboskapet, for at bydelen skal preges av bolyst og allsidige og attraktive tilbud i nærmiljøet.
– I løpet av alle disse årene har jeg selvsagt opplevd noen gladsaker, men jeg har hundrevis av eksempler på at vi har stanget hodet i veggen, oppsummerer han.
Viktige tilbud legges ned
– Hvilke eksempler på nederlag er mest smertefulle?
– Helsestasjonen ble nedlagt, og det var et stort tap for oss. Vi opplever mangel på fastleger, og mye av grunnen til dette er at lokalene var i elendig forfatning. Omsorgssenteret ble også nedlagt, og dette har vært alvorlig, fordi planen var at mange viktige helsefunksjoner skulle knyttes til dette senteret, forteller han.
Det finnes enda flere eksempler på nedleggelser, og hver eneste nedleggelse er en ny, tapt brikke i det store puslespillet som utgjør et attraktivt nærmiljø.
– Hvilke gladsaker er verdt å trekke frem?
– Tja, bydelsrådet har ansvar for 17. mai-arrangementet i bydelen, som har veldig god oppslutning og er populært. Lysløypa er noe vi er stolt av, og bydelsrådet har også fått på plass en lavvo i Krokelvdalen – som i seg selv er populær og som dessuten er et godt utgangspunkt for å kunne gjøre et attraktivt turterreng enda mer tilgjengelig, sier han.
Seks dager til forberedelse
Tone Marie Myklevoll har ikke like lang fartstid bak seg som Svein Erik Pettersen, men lang nok til at hun kan omtales som en veteran: I 14 år har hun sittet i kommunestyret, og i fire av disse som leder i byutviklingskomiteen. Hun betegner ikke rollen som frustrerende, men innrømmer at noe er særlig utfordrende.
Tone Marie Myklevoll mener mangel på tid føles som den største utfordringen for kommunepolitikere. – Jeg er heltidspolitiker, og har ingen grunn til å klage, men for dem som gjør dette på fritida må saksmengden føles uendelig stor, sier hun.
– Mangel på tid er mange ganger den største utfordringen. I byutviklingskomiteen får vi gjerne ikke mer enn seks dager til forberedelser – fra vi får sakspapirene fra administrasjonen og til vi skal avholde møtet. Når vi skal behandle store saker, som sentrumsplanen, så består denne av over 1.000 sider. Jeg har ingen grunn til å klage, for selv er jeg frikjøpt og kan jobbe med dette på fulltid, men særlig for de andre medlemmene i utvalget blir det lite tid, og det blir i alle fall begrenset med tid til å søke tilleggsinformasjon, som for eksempel ved å hente innspill fra bydelsrådene, sier hun.
– Men som leder i komiteen har du vel mulighet til å få disse sakspapirene tidligere?
– Nei, prinsippet er veldig tydelig i en kommune som driver etter formannskapsmodellen: Posisjonen og opposisjonen skal få tilgang på disse sakspapirene samtidig – og det skal offentligheten også ha. Så hender det jo, en sjelden gang, at vi i komiteen blir nødt til å utsette behandlingen av en sak, fordi vi har hatt for liten tid, og dette er ofte veldig upopulært, fordi dette forsinker den totale saksbehandlingstiden som mange mener er lang nok fra før av, sier hun.
