Myklevoll er leder i byutviklingskomiteen, og nekter å bli med på et resonnement som tilsier at utviklingslagene bare har vært «påfuglfjær».
To typiske distriktsnæringer
– Vi har 20 utviklingslag i ulike bygder i Tromsø kommune, og selvsagt er det stor forskjell i aktiviteten mellom de ulike utviklingslagene. Vi kan naturligvis bli enda bedre, men jeg mener vi kan slå fast at ordningen med utviklingslag har vært vellykket – også i forhold til å skape næringsaktivitet i bygdene, mener hun.
Det er særlig to næringer som utpreger seg som viktig for utkanten av Tromsø kommune: Fiskerinæringen og reiselivsnæringen.
– For fiskerinæringen er det i løpet av de siste årene gjort flere tiltak – med Rebbenesøya og Brensholmen som konkrete eksempler, der det har vært snakk om å få på plass både regulering og finansiering av fiskebruk, noe som har vært viktig næringsutvikling for både disse bygdene og for Tromsø som kommune, sier hun.
Reiselivsnæringen er mer krevende. I likhet med fiskeriene er det distriktene som er særlig aktuelle for å etablere virksomheten, men mange lokalsamfunn ønsker å begrense turistaktiviteten, noe som har krevd at kommunen som lokal myndighet noen ganger har måttet si nei til realisering av turistanlegg.
Ønsker et sterkt sentrum
Mens næringsaktivitet og etablering av arbeidsplasser har hatt fokus i utviklingslagene, har ikke dette vært noe prioritert spørsmål for de sentrumsnære bydelsrådene.
– Tromsø kommune har en sentrumsplan der det er et tydelig mål om å utvikle Tromsø sentrum som område for næringsaktivitet. Dette er viktig for hele Tromsø. Sentrum har over år vært utfordret av både netthandel og utviklingen ved Langnes handelspark, og det er viktig at vi beholder sentrum som dynamoen i kommunen. Det er den urbane kulturen som definerer denne byen, og som gjør at Tromsø skiller seg fra andre byer og tettsteder i Nord-Norge. Dette må vi dyrke også i fortsettelsen, sier hun.
