– Jeg har vurdert denne lia en gang i 2013, og på ny nå i august/september etter at det gikk et lite jordskred her oppe som følge av et kraftig regnvær i sommer, sier Hannus.
Ifølge Hannus har de ikke oppdaget noe de ikke allerede visste. De har kun stadfestet vurderingene som er gjort tidligere.
– Det denne nye runden bekrefter, er at de tiltakene som Bonord allerede har planlagt i forbindelse med flyttingen av lysløypa og boligutbyggingen, er riktige og viktige, sier Hannus.
Det er bare noen få centimeter med jord over solid fjell i Krokenlia. Svaberg kommer fram der skredet gikk.
Ett skred – ikke to
– Avisa Nordlys meldte om to jordskred, men de må ha omtalt det samme skredet to ganger. Vi har kartlagt området både til fots og med drone, men finner bare dette ene, og studerer man bildene fra Nordlys og fra skredet, kan man se at det er det samme, sier Hannus.
Hun har imidlertid funnet en gammel og gjengrodd skredgrop fra en liten jordutglidning fra flere tiår tilbake.
– Denne lia er et såkalt problemområde når det gjelder vann, fordi det er veldig mange vannveier i området. I tillegg er stikkrenna ved den gamle lysløypa ødelagt flere steder, og fallet på dagens overvannsgrøft leder ikke unna vannet slik den skal. Det som behøves for å avhjelpe problemet er nettopp det Bonord skal gjøre når de bygger ny lysløype ovenfor den gamle. De skal sørge for en god dreneringsgrøft, som vil lede vekk vannet fra området. Grøfta legges også mye lenger opp enn hva tilfellet er nå, forklarer Hannus.
Skissen viser alle veiene som vannet selv finner ned lia når det ikke stoppes av drenering.
Hun forteller videre at Øvre Kroken består av solid fjell bare noen få centimeter under vegetasjonen. Bruddkanten i skredet som gikk i sommer, er bare på mellom 50 og 70 centimeter. Nakent svaberg kommer opp i dagen der jorda har sklidd ut.
Maria Hannus har fotografert skredet like over der det løsnet.
Vannmettet jord
– Like på oversiden av der skredet har gått, er det et lite myrområde. Dette har nok fungert som en «svamp» og lagret på veldig mye vann før skredet gikk den 28. juli. Skredmassene er veldig vannmettet og jorda i lia her består generelt av morenemasser, avsatt at isbreer, påpeker hun.
Nedbørsdata Hannus har hentet fram viser at Tromsø hadde to kraftige nedbørsdøgn med rundt 40 millimeter nedbør i juli. Disse regnmengdene når opp på Topp 10-lista over mest ekstreme nedbørsmengder i Tromsø siden 30-tallet.
Berggrunns- og ingeniørgeologen har målt opp området som raste ut i Øvre Kroken. Det er mellom 15 og 20 meter bredt og har en 60 meter lang avsetning.
– Jeg forstår at folk kan bli engstelige over at jordmasser beveger på seg. Ikke minst sett i lys av ulykkene vi har hatt her til lands på grunn av kvikkleire, sier Hannus, men avviser samtidig at det kan gå store jordskred i dette området.
– Til det er hellingen for slak og mengden med masse oppå bergoverflaten for liten, sier hun. At det kan gå mindre skred, tilsvarende det som gikk i sommer, kan hun derimot ikke utelukke.
Dronefoto viser hvor i terrenget skredet har gått.
Lover å gjøre tiltak
– Vi var klar over alt det Hannus nå skriver i sin nye rapport, men vi ønsket en ny vurdering for sikkerhets skyld, sier Ole Vidar Furnes, direktør for Bonord Eiendomsutvikling AS.
Regelverket har blitt skjerpet som følge av stadig mer ekstremvær. Hannus mener det er fint for Bonord sin del at de grundig har dokumentert hvilke tiltak som vil kreves i lia, før de går i gang med gravearbeidene.
– Det er blant annet viktig å få dreneringsgrøfta stor nok. De vil nok ha behov for å pigge seg litt ned i berget for at grøfta skal fungere godt, mener hun.
