Gå til hovedinnhold
5. mai 2022 Allmøte Nyheter

Må løse en demokratisk utfordring

Tone Marie Myklevoll er åpen for å flytte makt fra rådhuset og til Svein Erik Pettersen i bydelsrådene. Men foreløpig har ingen kommet med den rette måten å gjøre det på.

– Jeg er virkelig en varm tilhenger av nærdemokrati og medvirkning, men i Tromsø har vi ikke diskutert å innføre en modell som i Oslo, der bydelsutvalgene er direkte folkevalgte. Hos oss har vi ikke noe bedre organer enn bydelsrådene – og det varierer veldig fra bydel til bydel hvor aktive disse bydelsrådene er, påpeker hun.

Ønsker sterkt engasjement

Hun er ikke uten videre med på at det ville styrket demokratiet å gi bydelsrådene mer makt, hvis man ikke samtidig hadde en sikkerhet for at bydelsrådene var representative.

Tone Marie Myklevoll ønsker mer lokalt engasjement, og vil gjerne at bydelene skal komme til orde, men hun tviler på at reell delegering av makt er veien å gå.

– Et bydelsråd kan gjerne komme med sterke meninger til oss som sitter på rådhuset. Men hvor representative er de meningene bydelsrådene spiller inn til oss? Er dette noe et stort flertall i bydelen stiller seg bak, eller gjelder dette bare noen veldig få personer som har valgt å engasjere seg i en enkeltsak, spør hun.

Svein Erik Pettersen leder bydelsrådet i Kroken, og etter å ha sittet i denne rollen i en årrekke har han på mange måter blitt bydelens ansikt utad. Han imøteser gode diskusjoner om hvordan nærdemokratiet kan utvikles.

– Jeg har selv veldig sans for «Drammensmodellen», og håper vi kan skape noe tilsvarende i Tromsø, sier han, om styringsmodellen som går ut på å sette innbyggerne i sentrum ved å skape sammenheng mellom stedsutvikling og lokale tjenester. Frem til noe slikt er på plass i Tromsø, erkjenner han at ordningen med bydelsråd har sine svakheter.

Svein Erik Pettersen i Kroken bydelsråd mener det viktigste er at bydelene kommer til orde – ikke nødvendigvis å få mer makt.

Trenger bedre møtepunkter

– Hele ordningen med bydelsråd baserer seg jo på frivillighet, og mandatet til bydelsrådet er dessuten litt uklart, noe som kanskje er en stor del av utfordringen vår. Bydelsrådene er ment å være et bindeledd mellom innbyggerne og rådhuset, og det er ingen dårlig intensjon. Dialog er viktig, sier han, og mener samtidig at dialogen kan bli langt bedre enn hva tilfellet er i dag.

– Jeg føler at vi sjelden opplever at rådhuset tar kontakt med bydelsrådet for å skape den gode dialogen. Som regel er det motsatt, og ofte er vi egentlig avskåret fra å kunne påvirke politiske prosesser i særlig grad.

– Men hvor stort er egentlig savnet etter medvirkning? Er engasjementet i nærmiljøene særlig stort?

– Det varierer veldig. I noen tilfeller, som i arbeidet rundt det såkalte bydelsløftet, var engasjementet stort, og veldig mange deltok – fra nær sagt alle aldersgrupper. Men sånn overordnet kan vi gjerne erkjenne at engasjementet er begrenset, og kanskje til og med kritisk lavt. Noe av årsaken til dette kan gjerne sies å være en utbredt holdning om at synspunktene ikke når frem i de politiske beslutningsprosessene, sier han.

Tone Marie Myklevoll mener den demokratiske utforingen må tas på alvor, og er innstilt på å finne løsninger for å styrke medvirkningen.

– Til syvende og sist er det de folkevalgte som må gjøre de endelige vedtakene, og dette ansvaret kommer vi oss ikke unna. Men jeg tror viljen til å lytte til de som bor i de ulike bydelene er veldig stor. Derfor er jeg åpen for å finne metoder som kan trekke bydelsrådene tettere på prosessene – så tidlig som mulig, sier hun.

Flere artikler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier. Du kan lese mer om dette under våre personvernerklæring. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.