– Vi trekkes åpenbart i to motstridende strategiske retninger. Både nasjonalt og lokalt er det et uttalt mål å skape gode tilbud i nærmiljøene – både for å skape bolyst og for å redusere transportbehovet. Likevel ser vi at når nye tilbud etableres, så legges ofte disse til sentrum, erkjenner Benjamin Arvola Notkevich.
Benjamin Arvola Notkevich erkjenner at nye tilbud ofte etableres i sentrum, selv om både nasjonale og lokale strategier tilsier satsning i bydelene.
Vanskelig å etablere i etterkant
Inntil han senhøsten 2021 ble rådgiver i rektors stab ved universitetet, satt han som politiker som leder for Oppvekst- og utdanningsutvalget i Tromsø kommune – og dette ga ham innsikt i en trend som har foregått over en lang årrekke.
■ Kulturskolen har blitt styrket, men i første rekke med tilbud i sentrum og på Sør-Tromsøya.
■ Ungdomshuset Tvibit har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse, men befinner seg i sentrum.
■ Tromsøbadet ble åpnet i 2019, noe som førte til at flere nærmiljøbassenger ble stengt.
– 650 ungdommer benytter seg hver uke av de lokale fritidsklubbene. Det er et tall jeg tror vi skal si oss fornøyd med, sier fagleder Erling Solvang.
– Jeg tror fortsatt bydelstankegangen har mye for seg, men jeg vet samtidig at det er vanskelig å etablere nye tilbud ute i bydelene. Dette fikk jeg erfare på Kvaløysletta, da vi jobbet for å etablere en ny ungdomsklubb der. Vi planla nøye og gjennomføre gode informasjonsmøter i forkant, men da ungdomsklubben åpnet kom det ingen! Vi måtte ta et steg tilbake og planlegge på nytt igjen, og lærte at dette er noe som faktisk er vanskelig, forteller han.
Ungdomshuset Tvibit er blant de høyprofilerte tilbudene i sentrum som lett fører til at tilbudene i bydelene «faller under radaren».
Stor oppslutning
– I dag er ungdomsklubben på Kvaløysletta et veletablert tilbud, men historien illustrerer likevel at det tar tid å etablere nye tilbud. Det krever langsiktighet og dedikasjon, sier han.
Erling Solvang er fagleder for fritid i Tromsø kommune. Han benekter ikke beskrivelsen til Notkevich. Men bak alle overskriftene om de høyt profilerte tilbudene i sentrum, mener han det er viktig å understreke at det fritidstilbudet som i dag finnes ute i bydelene er godt besøkt.
– 650 ungdommer besøker hver eneste uke de tilbudene vi gir – det vil si rundt fem prosent av alle ungdommene i hele kommunen. Bare idretten har høyere oppslutning enn fritidsklubbene. Vurdert ut fra profilering og tilgjengelige ressurser tror jeg vi leverer ganske bra, mener han.
– Hva er forskjellen på ungdomsklubbene i dag og på 1980-tallet, da dette var et tilbud som alle diskuterte?
– Innholdet! Verden har endret seg siden 1980-tallet, og det tilbudet som leveres i dag har tatt disse endringene innover seg. Den gangen var «et sted å være» det viktigste som var etterspurt, og fritidsklubbene var egentlig ikke mer enn et gatehjørne med tak over. I dag stilles det høyere krav til aktivitetsinnholdet, og der leverer i ganske bra, mener han.
