– Det morsomme er jo at denne flytteprosessen, og ikke minst frihetsfølelsen vi kjenner på nå når ungene er ute av huset, har ført til at vi føler oss ganske nyforelskede igjen!
De ser på hverandre og ler.
– Vi føler vi oss mer urbane, og koser oss med å virkelig bruke sentrum og tilbudene der.
– Og så har vi fått bedre tid! Vi står ikke i bilkø hver morgen, men har begge gangavstand til jobb, sier Rolf Helge.
Lyden av barneføtter
Familien Ingebrigtsen hadde blitt til fire da de kjøpte seg enebolig på Kvaløya våren 1997.
– 18 år fikk vi der, i et nydelig nabolag. Men da ungene begynte å bli store og hun eldste flyttet ut, så sa jeg både til meg selv og til Rolf Helge at «I dette huset skal det tasse barneføtter». Vi ville at en ung familie skulle få glede av det store huset og hagen, forteller Linda.
Hun sier det var en stor fordel at de begge var på samme kanal når det gjaldt flytting. De ønsket seg begge å bruke mindre på tid på vedlikehold av hus, slik at de hadde mer tid og krefter til å ta vare på familiehytta.
– Så var det en fordel å kjøpe seg inn i et prosjekt under bygging. På den måten fikk vi god tid til å la tankene modne, og ikke minst glede oss til å flytte inn. Jeg har ikke tall på alle de turene vi kjørte innom her bare for å se på fremdriften, forteller Linda.
Spennende nabolag
I 2014 flyttet de inn i toppleiligheten i det nybygde sameiet «På kanten» i Tromsø. Sameiet har en egen foajé med sittegrupper, og en koselig peisflamme som dekor. Her er et felles gjesterom som alle leilighetene kan bruke. Her er egen snekkerbod, med diverse verktøy for vedlikehold både av leilighet, bil og fellesarealer. I naboblokka, som tilhører samme sameie, er det et eget styrerom og et romslig møterom med tekjøkken. Dette brukes mye av beboerne.
– I dag har det vært strikkekafé her, og rommet brukes jevnlig. Vi kan for eksempel låne det til bursdager, barnedåp og ikke minst nyttårsfester. Fjellfyrverkeriet vises godt herfra, smiler hun.
Plass til barnebarn
Det var ikke fritt for at det kom noen forbausede kommentarer om de skulle bli pensjonister allerede, da de kunngjorde at de hadde kjøpt leilighet.
– Sønnen vår var vel den som reagerte mest negativt på flyttingen, i og med at han fortsatt bodde hjemme. Han ble med på lasset hit, men skaffet seg etter hvert egen leilighet i en blokk like ved. Og nå har han og kjæresten kjøpt leilighet i samme sameie som oss, smiler foreldreparet. Sameiet har et stort mangfold, både når det gjelder alder og familiestørrelser.
Datteren har etablert seg på Kvaløya med mann og barn. Besteforeldrene har gjerne de to småjentene på besøk.
– Dette er en treroms, så vi har god plass til barnebarna. Men faktisk var en grunnene til at vi valgte dette sameiet – at her var et gjesterom på deling. Det har mye å si for prisen på boligen, at du slipper å betale for et ekstra soverom som du bare trenger av og til.
De ser virkelig for seg noen å få en god alderdom i denne leiligheten noen tiår fra nå. Den er godt tilrettelagt med livsløpsstandard og heis helt ned i garasjen.
– Matbutikkene ligger så nærme at mange triller handlevogna helt hjem! flirer de.
– For oss er alt dette helt perfekt!
For mange venter for lenge
Litt for mange venter litt for lenge til å gjøre som familien i Tromsø. Det er faktisk et samfunnsproblem, mener Henning Lauridsen (bildet). Han er adm. dir. i Eiendom Norge, bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.
– Det er et strukturelt problem i hele det norske boligmarkedet at mange eldre bor alene i store hus. Dette er spesielt problematisk i pressområder, hvor det da blir mangel på egnede familieboliger, sier Lauridsen. Han vet at problemet også rammer distriktene.
– I distriktene ender nye boligblokker med universell utforming, ofte med en for høy pris sammenliknet med resten av markedet. En ny leilighet koster ofte mer enn hva den gamle eneboligen er verdt, forklarer han. Lauridsen mener det i en del tilfeller vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt til å bruke offentlige midler for å tilrettelegge nåværende boligmasse med livsløpsstandard, pluss bygge nye og egnede boliger for eldre.
Ifølge Lauridsen bør det være naturlig å bytte til en bolig man kan bli gammel i når man kommer i 60-årene.
– De er de fleste av oss fortsatt spreke, og i stand til å ivareta både egen bolig og flytteprosessen. Det er viktig å bytte bolig mens man fortsatt er ved god helse, sier Lauridsen. Slik blir man også en god ressurs i det nye nabolaget sitt.
